Nordahl startet med å si det er grunn til å hevde at det
er forskjell i prestasjon på skolen og at dette kan forklares med at foreldrene
enten har høy eller lav utdanning.
– Å forklare økningen i sosial
ulikhet i grunnskolen kan være at elever som har lavt utdannede foreldre også har
dårligere forutsetninger for progresjon i skolen. Da kan man kanskje si det er
genetiske forskjeller, noe som da ikke støttes i læringsteori, sa Nordahl. På
den andre siden vil elever som har problemer med å lære ha like god progresjon
som elevene som mestrer på et høyt nivå. Manglende kunnskap har således lite å
si for progresjon i læring.
Velferdsgoder som utvidet
rett til skolegang, utvidelse av skoledagen, leksehjelp, skole- og
fritidsordninger og rett til ekstra støtte som spesialundervisning eller
assistent fungerer ikke etter hensikten. Dette forklarte Nordahl med at en manglende
sosial mobilitet i skolen gjør at privilegerte familier bedre får tilgang til, kan
utnytte og ha innflytelse på universelle goder som ulike tiltak i skolen er.
Skolen kan da sies å være best tilpasset elever av foreldre med god utdanning.
Det er da ikke bare familier som utnytter godene, men også at skolen at skolen
kan gi enkelte elever fordeler, en påstand han finner støtte i innen kulturell
reproduksjonsteori.
Elever som har gode
holdninger, kunnskaper og verdier som skolen verdsetter vil enklere få hjelp og
positiv oppmerksomhet. Og de som ikke har med seg disse godene hjemmefra vil i
mindre grad lykkes på skolen og få mindre hjelp.
For elever som sliter blir
svaret fra skolen spesialundervisning. Blir ikke disse elevene tilgodesett med
gode lærere som ser elvene og stiller krav, vil ikke spesialundervisning ha noe
for seg. Uansett vil skolen kunne si at det ikke er forskjell ettersom alle har
fått et tilbud og skolen har sitt på det tørre.
Godt
utdannede foreldre har også lettere for å snakke sine barns sak i dialog med
skolen ettersom de selv har lykkes med sin skolegang. Slik vil pedagogisk
praksis lettere tilpasses barn av godt utdannede foreldre.
Sjansen for
at elevene kommer seg gjennom grunnskolen med gode karakterer, slik at de
kommer inn på ønsket studieretning i videregående skolen, øker også med godt
utdannede foreldre.
Nordahl sin
forsking viser at forskjellen i elevenes prestasjoner varierer etter om
foreldre har høyere utdanning eller ei. Denne trenden holder gjennom
ungdomsskolen og er det motsatte av hva skolen målsetning er i å redusere
sosiale forskjeller.
– Skolen har et unikt bidrag til økning i sosial ulikhet gjennom
sin pedagogiske praksis. Deres praksis framstår da som rettferdig og legitim
ved at de faktiske realitetene ikke blir kommunisert, sa Nordahl.
9. februar 2021
9. februar holdt Inge Øistein ZOOM-foredrag om Cybersikkerhet.
Anslagsvis er kostnadene rundt Cyberkriminalitet 50 000 milliarder kroner pr. år.
26. januar 2021
På vårt 2. digitale møte fikk vi et innblikk i Vidar Alberti sin innsats for handicapidrett. Alberti er en ildsjel og leder av Funkis Il Innlandet. Dette er et idrettslag for mennesker med utviklingshemming. Han har også startet opp
12. januar 2021
Årets første møte ble digitalt. 21 medlemmer fant veien til det digitale rommet. Odd Jarle var førstemann ut med sitt foredrag om ord og uttrykk i Rotary.
28. november 2020
I 30 år har Mary Pettersen, sammen med sin Harald, gjort en imponerende innsats for klubbens medlemmer ved å lage mat og stelle i stand til klubbens sommermøte hjemme hos dem.
21. oktober 2020
Tirsdag var det servering på møtet: kaffe+kake+5lodd=100kr. Pengene går til End polio, Rotarys End polio dag er 24. oktober. Det kom inn 2000 kr.
13. oktober 2020
Museet mangler et helårsåpent museumstilbud for publikum og Domkirkeodden arbeider for å få reist et nytt museumsbygg.
6. oktober 2020
Etter at Arne Olav Refsdal hadde gått av med pensjon fikk han et tilbud han ikke kunne takke nei til.