UA-118444603-1

Kræsjkurs i strømproduksjon og status Innlandet

Lars Eivind Haave, Eidsiva vekst, ga en innføring i dagens energisituasjon i Norge og Innlandet. Vi fikk også en gjennomgang av ulike alternativer for fremtidig kraftproduksjon.

Hovedbudskapet var at Norge står overfor et økende behov for elektrisk energi samtidig som produksjonen ikke øker i samme takt.

Haave pekte på at omtrent halvparten av energibruken i Norge fortsatt er fossil. Skal klimamålene nås, må transport, industri og andre sektorer elektrifiseres, noe som vil øke strømforbruket betydelig. Samtidig har kraftproduksjonen vært relativt stabil, mens forbruket øker. Dette kan føre til at Norge etter hvert bruker mer strøm enn landet produserer.

En viktig utfordring er at nye kraftprosjekter tar lang tid å realisere. Konsesjonsprosessene er omfattende, og det kan ta 10–12 år eller mer å få bygget et nytt kraftverk. I tillegg er strømnettet mange steder for svakt og må oppgraderes før ny produksjon kan kobles til.

Innlandet produserer mer kraft enn det bruker om sommeren, men er avhengig av tilførsel utenfra om vinteren. Derfor er strøm produsert i vinterhalvåret særlig verdifull for regionen.

Haave understrekte at energisparing er en like viktig del av løsningen som ny kraftproduksjon. Norge bruker rundt 160 TWh strøm i året, og det finnes et betydelig sparepotensial i bygg og husholdninger. Selv om energisparing alene ikke løser behovet for ny kraft, kan det redusere behovet for omfattende naturinngrep og kostbare investeringer.

Energikilder

Vannkraft er Norges viktigste energikilde og står for omtrent 85 % av strømproduksjonen. Det finnes fortsatt noe potensial for ny vannkraft, men de beste prosjektene er allerede bygget ut. Haave anslo at ny vannkraft kan bidra med rundt 11 TWh fram mot 2040.

Kjernekraft ble omtalt som en interessant teknologi med flere fordeler, blant annet lite arealbruk og mulighet for plassering nær forbrukerne. Samtidig ble det understreket at teknologien er kostbar, at utviklingen av små modulære reaktorer (SMR) fortsatt er på et tidlig stadium, og at utbygging vil ta lang tid.

Solkraft kan bygges både på bakken, tak og vegger. Fordelene er at den er relativt rask å etablere, støysvak og rimelig. Ulempen er at produksjonen er størst om sommeren, mens strømbehovet er størst om vinteren. Store solparker krever også betydelige arealer og innebærer naturinngrep. Solceller på tak ble framhevet som positivt, men alene vil de ikke kunne dekke framtidens kraftbehov.

Vindkraft ble presentert som en av de billigste måtene å produsere ny strøm på, og har den fordelen at den produserer mest om vinteren når behovet er størst. Samtidig er vindkraft svært omstridt på grunn av landskapsinngrep, synlighet og påvirkning på natur og lokalsamfunn. Haave argumenterte for at høye turbiner gir mest energi og dermed best utnyttelse av de naturinngrepene som gjøres.

Hovedkonklusjon til Haave var at Norge står overfor et betydelig kraftbehov som følge av elektrifisering og samfunnsutvikling. Løsningen vil sannsynligvis måtte bestå av en kombinasjon av energisparing, oppgradering av strømnettet og utbygging av flere typer kraftproduksjon. Alle alternativene har fordeler og ulemper, særlig knyttet til kostnader, naturinngrep og tidsbruk.

Norge trenger mer strøm, men det finnes ingen enkel løsning. Energisparing, vannkraft, vindkraft, solkraft, fjernvarme og på lengre sikt kanskje kjernekraft må alle vurderes som deler av energimiksen.


 
He came from the Government, and made a solid impression

12. mars 2019

He came from the Government, and made a solid impression

Ja, Knut Storberget holdt et flott foredrag for oss i dag og leverte både situasjonsrapport og vyer på en gang.

En korrespondent forteller

15. januar 2019

En korrespondent forteller

Kontrastene fra en nesten fullsatt aula på Domkirkeodden til et underernært barn i et krigsherjet land er enorme.
Ingeborg Huse Amundsen (29) fra Hamar var inntil nylig VGs Midtøsten-korrespondent.

Julegryta 2018 historie!

6. januar 2019

Julegryta 2018 historie!

Et godt resultat også i år. Frelsesarmeen er takknemlig for Rotaryklubbenes hjelp. Totalt ble det samlet inn kr. 478 339,- (517 563,- i 2017).

Fredslyset - en god tradisjon!

12. november 2018

Fredslyset - en god tradisjon!

I fødselsgrotten i Betlehem brenner en flamme. Etter sigende skal den ha brent der i over 1000 år.

I 1995 fikk speiderne i Østerrike ideen om å hente ut en flamme fra fødselsgrotten, og benytte flammen som et fredssymbol i adventstiden. Året etter fikk

Diplom til Hamar Vest RK

1. oktober 2018

Diplom til Hamar Vest RK

Det vanket også diplomer til utstillere i Vennskapets hus. Hamar Vest Rotaryklubb ble tildelt diplom for sitt globale prosjekt i Armenia, som de gjennomfører sammen med Moelv, stange, Ottestad og Brumunddal Rotaryklubber.

Gode tilbud for alle

5. september 2018

Gode tilbud for alle

Tirsdag 4. september var Line Kristoffersen fra Hamar Røde Kors gjest hos oss. Hun holdt et interessant foredrag om Hamar Røde Kors sitt tilbud for barn og unge. Vi fikk høre om mentorordning for ungdom, leksehjelpstilbud, Barnas Røde Kors, Røde Kors Ungd

Medlemmer trår til

27. august 2018

Medlemmer trår til

Ikke alle trår så svettene spruter fra Rena til Lillehammer. Hamar Vest RK trådte på sitt vis til med 15 vakter plassert langs veien oppover til Skramstadsetra under årets Birkebeiner ritt. Rittet gikk av stabelen lørdag 25. august. I år var sjette året

Årsmøte og presidentskifte

18. juni 2018

Årsmøte og presidentskifte

Et nytt Rotary-år er over, og med det er det igjen tid for årsmøte og presidentskifte. Åse Kongsvold har ledet oss det siste året og gir nå stafettpinne og presidentkjede over til Oscar Høvik.

Hamar Vest Rotary