Hvordan skal vi forstå Russland?

I den tiden vi er i nå var det kveldens tema tydeligvis noe mange ville høre mer om. Auditoriet på Høgskolen ble så å si fylt til randen, noe vi er svært godt fornøyd med. 

Holtsmark er professor i historie og har fra 1990 vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole. Der har han fylt roller som instituttleder, dekan og seksjonssjef ved Seksjon for internasjonal sikkerhetspolitikk ved IFS. I all hovedsak har han jobbet med sovjetisk, russisk og Østtysk politikk. 

Russland har allerede vært i krig med Ukraina i 10 år, fra da de invaderte Krim 27. februar 2014. – Når en krig bryter ut er det fordi en stats leder ser seg tjent med en krig, fortalte Holtsmark. – Putin har vært forutsigbar i sine gjerninger. At det skulle komme en krig har vi skjønt i lengre tid. Putin har en egen retorikk, og den koden har vi skjønt, fortsatte han.

Opp gjennom historien har Russland angrepet og selv blitt angrepet. Landets historie er bygget på en egen patriotisme og kultur. Basert på historien ble det i 2021 skrevet en artikkel, eller program. I dette ble det skrevet at Ukraina ikke er en egen stat og ukrainere ikke er et folk, og slik sett et land som naturlig hører til Russland i følge Putin. – Ut fra dette ble det åpenbart for oss at Sverige og Finland skulle søke om å bli med i NATO-alliansen, som en forsterkning og forsikring mot øst, sa Holtsmark.

Russisk holdning og retorikk er viktig å se på. Deres retorikk er ikke det samme som å stole på det som blir sagt. Å ta Putin bokstavelig kommer man derfor ingen vei med. Man må se denne retorikken mer som propaganda. – Dersom Putin kommer med et utsagn, vil vi kunne forutsi at han vil ta hevn om han sier han vil ta hevn. Sier han at han skal komme med et fredsforslag, er det grunn til ikke å stole på det, sa Holtsmark. Utsagnene blir i beste fall irrelevant og han ønsker kun å oppnå en effekt, som f.eks. nyttår 2022/23 da Putin erklærte gjensidig våpenhvile, noe russerne da ikke selv overholdt. De gangene Putin snakker om territoriale utvidelser og planer, spå er dette eksempler på at han faktisk kan snakke sant.

Kunne Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 forutsees? Dette kan man tolke på to måter. Først ved at NATO ville utvide mot øst og med det komme nærmere den russiske grense. Det andre er det russiske narrativet om at Ukraina er russisk. Et ultimatum fra Putin var at NATO skulle trekke seg ut av flere land. Det skjedde ikke og krigen ble et forutsigbart resultat.

Putin trengte også en boost til sin fallende popularitet. En invasjon mot Krim gjorde Putin populær igjen. Senere også, når 30 missiler ble sendt mot Kyiv, så steg populariteten. Den russiske befolkningen tror ikke at barn, unge og kvinner blir drept i krigen. Det er kun fokus på Ukrainske tap. En president som viser mot øker også den russiske patriotismen.

Holtsmark holdt et godt og interessant innlegg om Hvordan vi skal forstå Russland. De vel 100 fremmøtte fikk naturlig nok ikke vite hvordan denne krigen ville ende, men Holtsmark avsluttet med å si at han ikke kunne se at noen demokratisk bevegelse ville vokse frem. Hvis krigen blir langvarig, vil det kanskje bli et nytt land med det han kalte en «Korea-løsning». Det eneste som kan stoppe en slik utvikling er et regimeskifte.


 
En korrespondent forteller

15. januar 2019

En korrespondent forteller

Kontrastene fra en nesten fullsatt aula på Domkirkeodden til et underernært barn i et krigsherjet land er enorme.
Ingeborg Huse Amundsen (29) fra Hamar var inntil nylig VGs Midtøsten-korrespondent.

Julegryta 2018 historie!

6. januar 2019

Julegryta 2018 historie!

Et godt resultat også i år. Frelsesarmeen er takknemlig for Rotaryklubbenes hjelp. Totalt ble det samlet inn kr. 478 339,- (517 563,- i 2017).

Fredslyset - en god tradisjon!

12. november 2018

Fredslyset - en god tradisjon!

I fødselsgrotten i Betlehem brenner en flamme. Etter sigende skal den ha brent der i over 1000 år.

I 1995 fikk speiderne i Østerrike ideen om å hente ut en flamme fra fødselsgrotten, og benytte flammen som et fredssymbol i adventstiden. Året etter fikk

Diplom til Hamar Vest RK

1. oktober 2018

Diplom til Hamar Vest RK

Det vanket også diplomer til utstillere i Vennskapets hus. Hamar Vest Rotaryklubb ble tildelt diplom for sitt globale prosjekt i Armenia, som de gjennomfører sammen med Moelv, stange, Ottestad og Brumunddal Rotaryklubber.

Spennende høstprogram

1. oktober 2018

Spennende høstprogram

Hamar Vest RK har en spennende programhøst! I september besøkte vi Klatreparken på Domkirkeodden.

Gode tilbud for alle

5. september 2018

Gode tilbud for alle

Tirsdag 4. september var Line Kristoffersen fra Hamar Røde Kors gjest hos oss. Hun holdt et interessant foredrag om Hamar Røde Kors sitt tilbud for barn og unge. Vi fikk høre om mentorordning for ungdom, leksehjelpstilbud, Barnas Røde Kors, Røde Kors Ungd

Medlemmer trår til

27. august 2018

Medlemmer trår til

Ikke alle trår så svettene spruter fra Rena til Lillehammer. Hamar Vest RK trådte på sitt vis til med 15 vakter plassert langs veien oppover til Skramstadsetra under årets Birkebeiner ritt. Rittet gikk av stabelen lørdag 25. august. I år var sjette året

Årsmøte og presidentskifte

18. juni 2018

Årsmøte og presidentskifte

Et nytt Rotary-år er over, og med det er det igjen tid for årsmøte og presidentskifte. Åse Kongsvold har ledet oss det siste året og gir nå stafettpinne og presidentkjede over til Oscar Høvik.




Møteinformasjon

Møtested: Storhamarstuene Domkirkeodden
Adresse: Strandvegen 100
Postnummer: 2315
Sted: Hamar
Land: NO
Møtedag: Tirsdag
Møtetid: 18:15
Møtespråk: no

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022


President 2024-2025

Inger Johanne Reiestad Hansen
Reiestad.Hansen@campbellco.no

Sekretær

Anne Grete Melby
Mob. 959 29 986

anne-grete@melby.be


rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...
Hamar Vest Rotary